Tre år senere ønsket senteret de første forskningsgruppene velkommen til Drammensveien 78. Siden den gang har CAS vært vertskap for mer enn 75 forskningsprosjekter og 1100 forskere.

Uforstyrret tid og rom til forskningen

Nyttårsaften 1986 stod kronikken «Kan man ha ambisjoner i Norge?» på trykk i Dagbladet signert sosiologiprofessor og politiker (Ap) Gudmund Hernes.

To år senere, som leder for Universitets- og høyskoleutvalget, formulerte han ideen om et norsk forskningssenter som skulle gi fremragende forskere uforstyrret tid og rom til å dykke ned i nysgjerrighetsdrevet grunnforskning (NOU 1988:28, 1988 s.183 Med Viten og Vilje).

Å etablere et Senter for høyere studier, som CAS ble døpt, var inspirert av det prestisjetunge Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences i Palo Alto, California. Også det nederlandske Institute of Advanced Study in Humanities and Social Science, det tyske Wissenschaftskolleg zu Berlin og det svenske Swedish Collegium for Advanced Study var til stor inspirasjon da senteret ble til. 

I dag er CAS og de europeiske institusjonene medlem av NetIAS (the Network of European Institutes for Advanced Study).I NOUen beskrives et utdannings- og forskningssystem tappet for kreativitet og nysgjerrighet. Skylden legges på et tyngende byråkrati, mengden undervisningskrav og et stadig jag etter forskningens «nytte».  Det hastet å få på plass et senter for grunnforskning.

I 2002 markerte CAS 10-årsjubileum og samlet tidligere gruppelederes beretninger fra tiden ved senteret i et jubileumshefte. Fram til 2014 publiserte senteret årlige nyhetsbrev, Glimt. Siden har CAS gått over til digitale nyhetsbrev.

Forskningen ved CAS foregår i gruppeprosjekter. Prosjektenes gruppeledere er blant de fremste forskerne i landet, og utvelgelsen er basert kun på vitenskapelige kriterier. Senteret tar imot tre nye gruppeprosjekter hver høst.

Les om forskningen ved CAS her.

Senterets direktører

Senterets styreledere

Andre prosjekter

I tillegg til de ordinære prosjektene, har CAS støttet følgende sideprosjekter:       

Hippocampus-prosjektet

Da hjerneforskeren Per Andersen ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk innvilget sin søknad om å danne og lede en forskningsgruppe ved CAS på 1990-tallet, avslo han først tilbudet på grunn av andre forpliktelser. CAS-styret så potensialet i forskningen hans og valgte likevel å tilby økonomisk støtte, kontorplass og seminarrom for et av Andersens prosjekter.

Andersen tok med seg Richard Morris, David Amaral, Tim Bliss, og John O’Keefe til CAS en rekke ganger for å jobbe med å avdekke hjernens hemmeligheter.

Hippocampus er en av hjernens strukturer, plassert medialt i tinninglappen i storehjernen og er viktig for hukommelsens funksjon. The Hippocampus Book ble publisert i 2007, og er et bidrag til forskningen om hva hippocampus gjør, og hvordan og hva som skjer når noe går galt.

YoungCAS

YoungCAS var et tilbud for yngre forskere, arrangert somrene 2017 og 2018.

Postdoktorstudenter og andre unge forskere kunne søke om å samle en forskningsgruppe i Oslo i en uke. Deltakerne kom fra en rekke land.

Følgende prosjekter ble valgt ut:

• The Post-Antibiotic Era: End of the World As We Know It? ledet av Hanna Tiainen, postdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO)
• Workshop on Indigenous Law and Methodology, ledet av Margherita Paola Poto, postdoktor ved universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet (UiT)
• Do Electron Current Densities Determine All There Is to Know? ledet av Andre Laestadius, postdoktorstudent ved Universitetet i Oslo (UiO)

YoungCAS-konseptet har blitt videreutviklet og i dag tilbyr CAS et toårig program for yngre forskere kalt Young CAS Fellow.